Den ubeskrivelige angsten

God fredag, og riktig god helg! I dag er en av de fredagene jeg slutter klokken 13. Det er utrolig deilig, men akkurat i dag har det ikke vært like digg. Jeg dro nemlig direkte til tannlegen etter arbeidsdagen. Det å dra til tannlegen er noe av det verste jeg vet og jeg skal innrømme å ha gruet meg veldig lenge til denne dagen. Enten ligger en anspent og svett mens de borrer i vei, ellers må man ty til sprøyte for å få det helt ok der man ligger. Har skikkelig sprøyteskrekk og synes begge deler er ganske jævlig om jeg skal si det mildt. Dro en time før borringen skulle begynne, fikk en pille rohypnol, og satset på at det skulle gå greit. Jeg har aldri borret med beroligende før. Forrige gang hadde jeg bedøvelse for første gang, noe som var helt grusomt. Ikke greide de å gi meg nok bedøvelse heller, så jeg lå i stolen og de måtte injisere bedøvelsen 4-5 ganger før den fungerte. Sprøyter generelt er noe jeg sliter veldig med, og av en eller annen grunn blir det enda verre når det skal i munnen. Angsten er ganske uforklarlig. Ikke vet jeg hvorfor den kommer heller. Mamma har en teori om at det kan være fra da jeg slo ut tenner og knakk nesa da jeg trynte på stuegulvet som liten. Da måtte jeg trekke ut en tann og litt av hvert… Klarer ikke å forklare den panikken jeg får i kroppen når sprøytene kommer nærmere og nærmere. Magen vrenger seg, tårene presser på og jeg får egentlig bare lyst til å spurte ut og aldri komme tilbake. Men dere, i dag gikk det faktisk som en drøm! Ingen tårer rant nedover kinnene, ingen panikkfølelse og ingen trang til å spy. Så nå har jeg bestemt meg for å dra tilbake til tannlegen allerede om et år til. Det er jo så sinnsykt teit og dumt å la det gå mange år fordi man er så redd. En gjør det jo faktisk bare verre for seg selv…

IMG_4598-2

Er det noen av dere lesere som vet når en rohypnol er fullstendig ute av kroppen?

Personlig synes jeg det er forferdelig ekkelt å få i seg stoffer som gjør at kroppen ikke oppfører seg som normalt. Alkohol er liksom greit. Men sånn som dette, jeg synes det er litt skummelt også…

Og fremover skal jeg love dere at tanntråden skal brukes flittig.

Advertisements

8 thoughts on “Den ubeskrivelige angsten

  1. Jeg føler helt med deg, tannlege er også noe av det værste jeg vet!

    Glad for at det gikk bra denne gange hvertfall! 😄

  2. Jeg elsker å gå til tannlegen, man føler seg så clean etterpå 🙂 Tror det er vanlig at de må sette sprøyter flere ganger forresten, fordi det er ulikt hvor nervene sitter og hvor mye som skal til. Det er jo superubehagelig, men har alltid satt flere stikk når jeg har måttet hatt bedøvelse i alle fall.

    • Hehe, er enig i følelsen av å føre seg ren i munnen!! Og det med bedøvelsen tror jeg absolutt det er forskjell på. Da jeg var der i går trengte jeg kun en sprøyte, så var jeg bedøvet med en gang. Tror forresten det må være litt ubehagelig for tannlegen også å skulle ha med livredde pasienter å gjøre.. Jeg kunne aldri ha klart det, tror jeg.

    • Ja, jeg skal aldri igjen la det gå flere år mellom hvert tannlegebesøk. Nå er det heldigvis over. Riktig god helg til deg også 🙂

  3. Jeg var hos tannlegen i dag. Skal ta visdomstennene :/
    Jeg hadde gruet meg i mange uker, også fikk jeg vite at jeg må til kirurg og operere de ut. Kjedelig. Men godt å høre at timen din gikk bra!

    • Åhr, så kjedelig! Jeg opererte ut begge mine i underkjeven for en stund siden. Godt når det er over. Det er jo ikke noe å ha, hehe. Masse lykke til ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s